Slagordet til United Airlines er "It's time to fly." Hores veldig bra ut, syns du ikkje? Vi kom til LaGuardia Airport i gar, og skulle fly klokka 16. Men vi var allerede en time forsinka. Jaja. En time kan vi takle. Klokka halv seks sit vi i flyet, og vi forlet gaten og begynner a bevege oss mot rullebana. Men pa grunn av vaeret har mange fly vorte forsinka denne dagen, og ventar pa a ta av. Sa vi taksar rundt pa bakken og stiller oss i ko. Etter ca en og en halv time er det nesten var tur, far vi vite. Sa eg set meg godt tilrette i stolen og venter pa a kjenne akselerasjonen i kroppen. Men hei!! Flya skal vel ikkje starte take-off med ein sving? Og kvar blir farten av? Plutselig ser eg flyplassbygningar like utanfor vinduet, og oppdager at vi er tilbake ved utgangspunktet, gate C14. Vi har visstnok en "medical emergency." Ei jente har brukke ei tann, ho gar av flyet for a fa hjelp. Og vent, flyet treng visst litt service ogsa. Sa vi blir sittande og vente pa at flyet skal bli klart igjen Og sittande. Og sittande. Heilt til vi etter fire og ein halv time inne i flyet far vite at flighten er kansellert, og vi ma ga av og inn i terminalen igjen. Sa star vi en time i ko for a prove a booke om billettane vare. I siste liten far vi vaere med et fly som skal til Chicago, og videre til Denver, som opprinnelig var vart forste stopp pa vei til Portland, Oregon.Vi far til og med billettar pa forste klasse. Halv tolv er vi endeliig pa vei vestover, med forste stopp Chicago. Kvar bagasjen er, er vi ikkje heilt sikre pa. Den blei sjekka gjennom til Portland, sa kanskje den finn vegen pa eiga hand. Vi derimot, har forlengst mista flyet som vi skulle hatt i Denver, og Portland blir det nok ikkje med det forste. I Chicago far vi beskjed om at vi ma ga av flyet mens det blir reingjort for vidare flyging. Men nar vi kjem inn i terminalen i Chicago, star der en heil masse mennesker der som skal pa flyet, i seta som vi uheldige fra flight 155 har okkupert pa vei bortover Det viser seg raskt at folka fra Chicago har forsteprioritet, og vi andre ma sta pa standby.Kristin og eg vil jo egentlig til Portland, og ikkje til Denver, sa vi far plass pa et fly torsdag formiddag, eit og eit halvt dogn etter ankomst Chicago. Kor skal vi sove skal tru? Jo, vi far plass pa Hilton hotel, et overdadig luksuriost hotell langt unna magre studentbudsjett. Vi er nesten i ekstase, hadde det ikkje vore for at det er midt pa natta og vi er ganske trotte. Kasta av flyet i Chicago, ja. Det er slettes ikkje "time to fly" til Portland for om to netter.Men vi er ganske fornoyd med dealen likevel, og tuslar mot hotellet. Vi er svoltne. Ingenting er opent, men vi ma ha mat. Loysinga blir roomservice. Dyr, dyr roomservice. Men i det minste har vi et lte klesskift i sekken, og senga er himmelsk mjuk. Sa vi et, ser litt pa tv, og sloknar. Mannen i resepsjonen har sagt at vi ma skaffe en ny voucher, eller kvittering, for kvar natt United betalar hotell for oss. Det betyr at vi ma levere denne for 12 neste formiddag, ellers ma vi sjekke ut og sjekke inn pa nytt nar vi har den nye. Sa i 11-tida neste formiddag gar vi bort pa flyplassen i hap om a skaffe denne til veie gansk kjapt. Guess again Vi ender i ei milelang ko, og innser at ein person ma beholde koplassen, mens den andre spring tilbake pa hotellet for a pakke sammen og sjekke ut for tolv, slik at vi ikkje ma betale ekstra. Kristin star i koa, medan eg er pa veg ut nar eg ser ei kortare ko. Etter en kjapp samtale med dama som bestem om du far lov a komme inn i koa eller ikkje, slepp ho meg forbi. Ti pa tolv star eg ved skranken og forklarer at eg ma ha nye vouchers for hotellopphold. Mannen er utrulig treg. Ser han ikkje kor stressa eg er? Herremin. To pa tolv har eg fatt det eg vil ha, og vurderer om eg har tid til a sprinte gjennom security check og hente Kristin. Det har eg ikkje. Sa eg sprintar tilbake til hotellet, og ett over tolv legg eg heseblesande vouchers for hotellopphold pa skranken til dama i resepsjonen .Ho ser pa dei, og tilbake pa meg, og forklarer forsiktig at "du ma nok til Hyatt Hotel for a kunne bruke disse." Idiotiske mann pa flyplassen. Hyatt Hotel? Kvar i hulaste er det? Men det er ingen vits i a krangle, og a ga tilbake pa flyplassen for a sta i ko orkar eg ikkje. Sa eg spring opp pa rommet, pakkar sekken min og Kristins trillebag, og sjekkar ut. No ma eg finne Kristin igjen. Haper ho er der eg sag ho sist. Skjont, pa den tida det har tatt meg a fa nye vouchers og likevel matte pakke og sjekke ut, har ho sikkert nadd fram til customer service skranken. Eg hastar gjennom flyplassterminal 1, opp rulletrappa, gjennom security check og mot koa der eg forlot ho. "Ellen!" horer eg. Takk og pris, ho er fortsatt der. Etter litt mat og drikke, hamstrar vi meir mat og drikke for matkuponane vi har fatt utdelt. Kristin har nemlig fatt noyaktig det samme som meg, slik at vi no har dobbelt opp, og et ganske greit matbudsjett.Sa set vi kursen mot shuttle service, finn den som skal til Hyatt Hotel, og oppdagar at hotellet faktisk er like fint som Hilton. Og denne natta har vi fatt kvar var gigantiske enkeltseng. Det einaste som mangler, er bagasjen var, med bikinien i. Det blir vel ingen svommetur i bassenget. Men eg skal i allefall sove godt i natt og satse pa at det er "time to fly" klokka 10.30 i morgon formiddag.