...falketrening. Eg har hatt ein falk pa handa. En stor falk, med auge som stirra sa intenst at eg var redd for at den skulle flyge i synet pa meg. Eller i allefall prove, for eg hadde den i ganske stramt band. Eg sag det best a goyme augene bak et par solbriller.
Falkar er late fuglar, fikk vi vite. Men dei er utrulig presise nar det gjeld. Hvis falken er mett, gidd den ikkje a flyge. Derfor blir falkar i fangenskap vegd og holdt rundt optimal flygevekt. Pa den maten far dei falken til a samarbeide nar dei tek den med ut for a trene, fordi at falken veit at den far kjottbitar som belonning for a fly litt.
Vi fikk laere a kaste falken avgarde. Falker er late, sa det hjelp med litt fart for a komme i gang. Nar dei forst er i lufta, flyg dei mot naermaste topp. For a speide etter bytte. Men dei har laert at nar falketrenaren lofter armen igjen, og det ligg en kjottbit pa neven, er det greit a fly ned igjen. A sja en falk segle mot deg i stor fart med kurs for handa, kan vaere litt skremmande. Men eg syns det var utrulig fascinerande.
Ellers har dagane i Manchester vore veldig fine. Vi har rukke a gjere ein heil del, og dei fleste kveldane har vi vore sammen med Jon og til dels Geoff. Vi har grilla pa the rec center i lys av billykter og grillen sjolv. Tusenbein har falt ned fra trea, dei har vore skikkelig stygge med blada pa trea i ar. Vi har jogga rundt i Manchester. Sett i butikkane, ete is, slikka litt sol, besokt mine reservebesteforeldre og litt til.
No gjenstar berre a komme seg til Portland. Vi har forresten forsteklasse-billettar dit pa flyet i morgon. Sa far vi berre sja om flyet faktisk gar.
No comments:
Post a Comment