Overraskelsen nevnt lenger nede var...

...falketrening. Eg har hatt ein falk pa handa. En stor falk, med auge som stirra sa intenst at eg var redd for at den skulle flyge i synet pa meg. Eller i allefall prove, for eg hadde den i ganske stramt band. Eg sag det best a goyme augene bak et par solbriller.

Falkar er late fuglar, fikk vi vite. Men dei er utrulig presise nar det gjeld. Hvis falken er mett, gidd den ikkje a flyge. Derfor blir falkar i fangenskap vegd og holdt rundt optimal flygevekt. Pa den maten far dei falken til a samarbeide nar dei tek den med ut for a trene, fordi at falken veit at den far kjottbitar som belonning for a fly litt.

Vi fikk laere a kaste falken avgarde. Falker er late, sa det hjelp med litt fart for a komme i gang. Nar dei forst er i lufta, flyg dei mot naermaste topp. For a speide etter bytte. Men dei har laert at nar falketrenaren lofter armen igjen, og det ligg en kjottbit pa neven, er det greit a fly ned igjen. A sja en falk segle mot deg i stor fart med kurs for handa, kan vaere litt skremmande. Men eg syns det var utrulig fascinerande.

Ellers har dagane i Manchester vore veldig fine. Vi har rukke a gjere ein heil del, og dei fleste kveldane har vi vore sammen med Jon og til dels Geoff. Vi har grilla pa the rec center i lys av billykter og grillen sjolv. Tusenbein har falt ned fra trea, dei har vore skikkelig stygge med blada pa trea i ar. Vi har jogga rundt i Manchester. Sett i butikkane, ete is, slikka litt sol, besokt mine reservebesteforeldre og litt til.

No gjenstar berre a komme seg til Portland. Vi har forresten forsteklasse-billettar dit pa flyet i morgon. Sa far vi berre sja om flyet faktisk gar.

Slagordet til United Airlines er "It's time to fly." Hores veldig bra ut, syns du ikkje? Vi kom til LaGuardia Airport i gar, og skulle fly klokka 16. Men vi var allerede en time forsinka. Jaja. En time kan vi takle. Klokka halv seks sit vi i flyet, og vi forlet gaten og begynner a bevege oss mot rullebana. Men pa grunn av vaeret har mange fly vorte forsinka denne dagen, og ventar pa a ta av. Sa vi taksar rundt pa bakken og stiller oss i ko. Etter ca en og en halv time er det nesten var tur, far vi vite. Sa eg set meg godt tilrette i stolen og venter pa a kjenne akselerasjonen i kroppen. Men hei!! Flya skal vel ikkje starte take-off med ein sving? Og kvar blir farten av? Plutselig ser eg flyplassbygningar like utanfor vinduet, og oppdager at vi er tilbake ved utgangspunktet, gate C14. Vi har visstnok en "medical emergency." Ei jente har brukke ei tann, ho gar av flyet for a fa hjelp. Og vent, flyet treng visst litt service ogsa. Sa vi blir sittande og vente pa at flyet skal bli klart igjen Og sittande. Og sittande. Heilt til vi etter fire og ein halv time inne i flyet far vite at flighten er kansellert, og vi ma ga av og inn i terminalen igjen. Sa star vi en time i ko for a prove a booke om billettane vare. I siste liten far vi vaere med et fly som skal til Chicago, og videre til Denver, som opprinnelig var vart forste stopp pa vei til Portland, Oregon.Vi far til og med billettar pa forste klasse. Halv tolv er vi endeliig pa vei vestover, med forste stopp Chicago. Kvar bagasjen er, er vi ikkje heilt sikre pa. Den blei sjekka gjennom til Portland, sa kanskje den finn vegen pa eiga hand. Vi derimot, har forlengst mista flyet som vi skulle hatt i Denver, og Portland blir det nok ikkje med det forste. I Chicago far vi beskjed om at vi ma ga av flyet mens det blir reingjort for vidare flyging. Men nar vi kjem inn i terminalen i Chicago, star der en heil masse mennesker der som skal pa flyet, i seta som vi uheldige fra flight 155 har okkupert pa vei bortover Det viser seg raskt at folka fra Chicago har forsteprioritet, og vi andre ma sta pa standby.Kristin og eg vil jo egentlig til Portland, og ikkje til Denver, sa vi far plass pa et fly torsdag formiddag, eit og eit halvt dogn etter ankomst Chicago. Kor skal vi sove skal tru? Jo, vi far plass pa Hilton hotel, et overdadig luksuriost hotell langt unna magre studentbudsjett. Vi er nesten i ekstase, hadde det ikkje vore for at det er midt pa natta og vi er ganske trotte. Kasta av flyet i Chicago, ja. Det er slettes ikkje "time to fly" til Portland for om to netter.Men vi er ganske fornoyd med dealen likevel, og tuslar mot hotellet. Vi er svoltne. Ingenting er opent, men vi ma ha mat. Loysinga blir roomservice. Dyr, dyr roomservice. Men i det minste har vi et lte klesskift i sekken, og senga er himmelsk mjuk. Sa vi et, ser litt pa tv, og sloknar. Mannen i resepsjonen har sagt at vi ma skaffe en ny voucher, eller kvittering, for kvar natt United betalar hotell for oss. Det betyr at vi ma levere denne for 12 neste formiddag, ellers ma vi sjekke ut og sjekke inn pa nytt nar vi har den nye. Sa i 11-tida neste formiddag gar vi bort pa flyplassen i hap om a skaffe denne til veie gansk kjapt. Guess again Vi ender i ei milelang ko, og innser at ein person ma beholde koplassen, mens den andre spring tilbake pa hotellet for a pakke sammen og sjekke ut for tolv, slik at vi ikkje ma betale ekstra. Kristin star i koa, medan eg er pa veg ut nar eg ser ei kortare ko. Etter en kjapp samtale med dama som bestem om du far lov a komme inn i koa eller ikkje, slepp ho meg forbi. Ti pa tolv star eg ved skranken og forklarer at eg ma ha nye vouchers for hotellopphold. Mannen er utrulig treg. Ser han ikkje kor stressa eg er? Herremin. To pa tolv har eg fatt det eg vil ha, og vurderer om eg har tid til a sprinte gjennom security check og hente Kristin. Det har eg ikkje. Sa eg sprintar tilbake til hotellet, og ett over tolv legg eg heseblesande vouchers for hotellopphold pa skranken til dama i resepsjonen .Ho ser pa dei, og tilbake pa meg, og forklarer forsiktig at "du ma nok til Hyatt Hotel for a kunne bruke disse." Idiotiske mann pa flyplassen. Hyatt Hotel? Kvar i hulaste er det? Men det er ingen vits i a krangle, og a ga tilbake pa flyplassen for a sta i ko orkar eg ikkje. Sa eg spring opp pa rommet, pakkar sekken min og Kristins trillebag, og sjekkar ut. No ma eg finne Kristin igjen. Haper ho er der eg sag ho sist. Skjont, pa den tida det har tatt meg a fa nye vouchers og likevel matte pakke og sjekke ut, har ho sikkert nadd fram til customer service skranken. Eg hastar gjennom flyplassterminal 1, opp rulletrappa, gjennom security check og mot koa der eg forlot ho. "Ellen!" horer eg. Takk og pris, ho er fortsatt der. Etter litt mat og drikke, hamstrar vi meir mat og drikke for matkuponane vi har fatt utdelt. Kristin har nemlig fatt noyaktig det samme som meg, slik at vi no har dobbelt opp, og et ganske greit matbudsjett.Sa set vi kursen mot shuttle service, finn den som skal til Hyatt Hotel, og oppdagar at hotellet faktisk er like fint som Hilton. Og denne natta har vi fatt kvar var gigantiske enkeltseng. Det einaste som mangler, er bagasjen var, med bikinien i. Det blir vel ingen svommetur i bassenget. Men eg skal i allefall sove godt i natt og satse pa at det er "time to fly" klokka 10.30 i morgon formiddag.

Pa en mate har tida statt stille i Manchester, men samtidig har en del forandra seg. Skulen har fatt nye pabygg og er pussa opp, Ben & Jerry's har flytta ned mellom alle outlets, Grand Union har blitt til Shaw's (supermarked), og ikkje minst, nesten alle mine kjente bur no andre stader i landet. Men et par fins her likevel, heldigvis. Jon og Geoff i allefall. Vi hadde en koselig kveld igar pa Friendly's der vi hadde en ekstremt intern episode for 7 ar sida. Eg skal visstnok ha vore heilt rod i ansiktet av latter den gongen, og var vel ikkje mykje bedre igar. Vi avslutta med den amerikanske versjonen av raaning, et ord vi forgjeves provde a laere vekk til Jon.

No snart skal vi ut pa tur med tante Astri, men eg veit ikkje kvar. Orda "ekstrem" og "surprise" er nevnt. Er spent :)

Vi har ein kongebil!

Hehe, ho som sa at ho ikkje likte automatgir, har delvis endra meining. Eg meiner fortsatt at det er kjekkast a kjore bil nar man kan skifte gir og fole seg som ein ekte sjafoer, men denne bilen vi har fatt leie er nydelig a kjore. Bilturen fra Albany til Manchester gikk kjempefint.
Dei siste dagane i NYC har gatt fort, vi har nesten ikkje rukke a puste...Blant anna var vi pa musikal pa Broadway pa mandag kveld, vi fikk tak i billettar til halv pris og hadde bra seter. Vi sag Chicago, og vart heilt imponert. Kona til Tom Hanks hadde hovedrollen, men resten av kompaniet var ogsa heilt fantastiske. Det var ei oppleving eg vil leve lenge pa.

Kristin og eg har planer om a lage ei liste over alt vi har sett og opplevd i NYC, men denne kjem litt seinare. So long :)

5th avenue ma vaere den kjipaste gata i heile NYC. Sammen med Madison Ave. Disse gatene ligge pa Upper East Side, som e stroket for dei rike og rikare. Vi skulle egentlig berre finne en Starbucks, men det ser ikkje ut som om Starbucks he rad til a leie lokaler pa Upper East Side. Vi gikk 30 kvartal, og ingen Starbucks...gross og gru. Og nar man omtrent ikkje he rad til a kikke i vindua pa alle designerbutikkane engong, sa e det jaffal et kjipt strok.

I dag he det vore sa varmt at det he foltes litt som i en bakerovn. Vi gikk pa kino for a kjole oss ned litt. Ellers he vi sjekka ut Central Park, og kjort karusell, du veit sann gammeldags med masse hester som gar opp og ned og skingrande, litt falsk lirekassemusikk.

Vi kom nettopp tilbake fra en liten rusletur nede pa Times Square, det va stilig me alle lysa og dei enorme reklameplakatane. Men litt for mange turista. Ej trur kanskje ej he valgt feil by, ej blir jo faktisk litt aggressiv av a ga i ko.

Alt e stort i USA...

Ja, sa he det allerede gatt tre daga. Vi he alt rukke a ga ganske langt, og ganske lenge.
Den forste dagen gikk vi fra hostellet klokka halv ni, og kom igjen omtrent pa samme tid pa kvelden. Og det samme igar. I dag he Kaja, mitt soskenbarn, vore sammen med oss, og vi he gatt litt meir.
Inntrykk fra dei forste tre dagane:
1. Alt e faktisk mykje storre. Sola slepp nesten ikkje ned til oss naken plassa mellom alle skyskraparane.
2. Alle butikkane he vakter i dora.
3. Smoothies e laga av kun frukt, juice og knust is. Og dei blir servert i halvlitersbeger.
4. Starbucks he fortsatt verdens beste kaffi.
5. Ej he ingen retningssans.
6. New York-boka fra Haugesund far virkelig sett New York.
7. Man skulle tru at det ville vaere lett a finne en sommarkjole i New York. Guess again.
8. Metro e enkelt.
9. Bagels e perfekt frokost. Koffor dei ikkje fins i Norge e et mysterium for mej.
10. I dag he ej ete sushi for forste gang. Ej hadde aldri trudd ej skulle ete ra aal.
11. Rockefeller Center e oppskrytt.
12. Kristin og ej bur pa et ca 5 kvm rom. Med koyeseng. Og bad i gangen. Nesten uten sape.
13. Ej e blitt A-menneske. Eller kanskje det va litt jetlag her?
14. Deilig temperatur! Opp mot 30 grader.
15. Ej he 1.45 min igjen av internett-tida og ma poste det her...

We have left the country!

Jadda jadda, svaert sa internasjonale man blir berre man sette sej i et fly med kurs vekk fra landet. Men no e vi altsa pa vei. New York City e enda naken tima unna, vi sitte akkurat no pa Heathrow og slar ihel tid. Vi har veksla pengar og fatt ett hyggelig, men dyrt gjensyn med Starbucks Coffee.
Kristin he lant med sej halve New York-avdelinga til biblioteket i Haugesund, og dekorert bokene med gule post-its som fortelle ka som e attraktivt. Ej trur vi trenge mykje meir enn ei veke, Kristin!! Ej begynne a kjenne at ej gleda mej enormt til a vare i USA igjen. Det e noke med amerikansk sprak og vaeremate som berre appellera veldig til mej. Det va nok ikkje for ingenting at ej vart stempla som 50% amerikansk av engelsklaereren min pa vgs etter ej kom heim.

Kristin blogga litt fra turen ho og, sa berre folg linken fra sida mi. We'll be back with further reports!

Kunsten å pakke

Ej e jo jente. Å pakke e faktisk et lite kunststykke. Av typen: Korleis få med mej alt ej trur ej trenge i EN koffert?

Det elementære først: Pass og reiseforsikring. Det MÅ ej ha. Og muligens et førarkort, sida ej he tenkt å kjøre bil. VISA-kort, absolutt et must. Briller, eller linser, så ej ser. Og alle reisedokument. Men så, ser du, så blir det litt meir diffust. Fremdeles e det en del ting ej burde ha med, men som ej ikkje heilt greie å bestemme nødvendigheten av.

PC- for at en iPod skal virke, må den ladast via en USB-port. Dustete, spør du mej. Og alle bildene som kjeme til å hope sej opp på minnekortet, hadde også vore greit å bli kvitt en plass.
Men ej e redd ej kjeme til å bli rundstjelt...Og når man teke med en PC, må man liksom ta med kablar også. Nei...trur den får bli heime. Eller...kanskje den kan bli med til Oslo og få være på ferie hos Karin? Lang togtur til Oslo jo, hadde vore godt med litt underholdning.

Kor mange skopar trenge ej? (skulle nesten ønske ej va gutt no...)

Kor mange gensera/hettejakker e det egentlig vits i å ta med?

En eller to bikini?

En eller to vesker?

Trenge ej T-skjorter når ej he singlet?

Og så vidare. Problemet e jo lengden på ferien. Tre veker!! Heldigvis trur ej kanskje at det blir mulig å vaske litt kle på veien. Kanskje ej rett og slett berre får begynne å pakke. Ej he heile dagen på mej, det skal nok bli ei råd med berre den eine kofferten...

No e det faktisk sommarferie

Mamma og pappa va innom Bergen en snartur igår for å være med på avslutningslunsjen på skulen, det va koselig. Og i går kveld hadde vi eksamensfest, vår aller siste samling sammen med god middag og tilhørande festligheter. Ej lærte forøvrig nåke nytt: Aldri ta ristebilde med et rødvinsglas i handa. Unnskyld Petter, for at ej sølte på skjorta di.

Denne dagen he vore den deiligaste på enormt lang tid. Ej he ingen eksamen ej skal øve eller lese til, ej skal ikkje på jobb, omtrent alle forberedelsane til USA-turen e gjort, været he vore fantastisk, så ej he rett og slett slikka sol i Nygårdsparken.

Håpe berre den bankstreiken vise sej å bli kortvarig. Heile Norge fortona sej meir og meir som et anarki, der man berre e opptatt av å sikre sine egne goder. Og så virka det som om streikane alltid e utspekulert strategisk tima. Ødelegg konfirmasjonsselskap (fergestreiken), ferier (SAS-streiken), sørg for at vi ikkje får kjøpt nåke særlig, og stopp feriepengeutbetalingen (som dei no prøva sej på i den kommande streiken). Streik som virkemiddel e effektivt, men det kan settast spørsmål ved kor forsvarlig det egentlig e. Det medføre en belastning på heilt uskyldige tredjeparter. Under forberedelsene til den store kliniske eksamenen va det fare for streik blant lærarane som skulle være eksamenskommisjonar. Det va faktisk enormt stressande å ikkje vite om vi fikk gjennomført eksamen eller ikkje. Den eksamenen va vi så mentalt innstilt på å komme igjennom at det va grusomt å tenke på at vi kanskje faktisk ikkje fikk gjennomføre. Men men, det e vel heile poenget med streiken, å ramme flest mulig. Tusen takk.

Første feriedag

Herlig. Våkna av at mamma sendte melding litt over halv ti. Alt for tidlig!! Men no e i allefall kaka til fredagens eksamenslunsj/fest i ovnen, og ej skal på seinvakt idag og imårgå. Hvilken ferie. Men tirsdag sette ej mej på toget til Oslo, får en kveld hos Karin, og onsdag fær Kristin og ej til USA!! Lykke!! Tre veker der borte e altfor lite, men det blir godt å sjå igjen folk og land.
Det e så mykje å glede sej til at ej veit ikkje kor ej skal begynne. Men ej e spent på korleis det blir å kjøre bil der borte. Automatgir, hihi. Som ej alltid he syns e kvasi-bilkjøring. Man må jo ha nåke å gjer på, ellers e det kjedelig å kjøre bil! Man føle sej ikkje like tøff der man kun sitte me henda på rattet, en fot på gassen og resten går av sej sjøl. Det e mykje artigare å skifte gir, kjenne på bilen ka som drege best i oppoverbakkane og føle sej som en skikkelig bilsjåfør. Vi får sjå om ej he skifta meining når ej kjeme heim. Det hadde i allefall pappa, han hadde slett ikkje lyst til å forlate den store Chevroleten med automatgir og cruise control etter å ha kjørt den i to veker. Men så tenkte ej at ej berre skulle kjøre en liten fille-Chevrolet, så da så.

Jobben kaller.

Ej e blitt fysioterapeut!

Då va siste eksamen unnagjort, og no e ej heilt fri frå alt eksamensjag for så lenge ej vil :) Det teke nok litt tid enda å bli vant til å kalle sej for fysioterapeut, det e nok ikkje heilt gått opp for mej enda. Det e litt sykt!! Ej he en utdannelse! Rett nok e det nok et år før ej får autorisasjonen min, det syns ej e like greit. Det må ikkje bli for mykje på en gong heller!

Og hvis du lure på ka ej egentlig he lært på disse tre åra:
1. Ganganalyse og holdningsundersøkelse e kjernen i enkvar undersøkelse, om du så berre he vondt i en finger.
2. Man må alltid ha med seg tunga si.
3. Puster pasienten?
4. Det går alltids an å spole tilbake når du føle at ting ikkje kom ut heilt slik du meinte å sei det.
5. Konveks-konkav regelen
6. Barn e fysiostudentens største skrekk
7. Man bør instruere pasienten i å ikkje gå på krykker på vått golv
8. Livslangt it's learning-tilbud burde være påbudt
9. Frank Sinatra må avslutte etkvart vorspiel
10. Å telle spinosa e vanskelig
11. Aldri legg putene på golvet
12. Det e kaldt på lesesalen
13. Module 6 e verdens beste
14. Møllendalsveien he SIB-kantina med verdens kortaste åpningstid
15. Putene i Møllendalsveien må være dei mjukaste i verden...
16. Aldri stol på administrasjonen, lærera eller det som står i årsplanen
17. Golvet på bevegelsesrommet kan flisast opp hvis man spela innebandy der
18. Heile klassa kan pressast inn i ei hytte på Beitostølen
19. Shorts (og BH) e festantrekk
20. Massasje e kjedelig, eller nydelig.
21. Standardkommentaren frå folk på byen når dei høre at man studera fysioterapi: "Ej he litt vondt i ryggen ej altså..." "Kan du fikse kneet mitt?" Sjølsagt kan ej!! Drikk litt til du, så kjenne du ingenting.
22. Ej ønska mej et Kryvi-bilde til mitt framtidige bryllup. Ja, ej leve i håpet!!!
23. Bassengtrening e klamt
24. Som student ligge man i evig konflikt med monsterprinterane på skulen.
25. Studentkjøkken e ekle greier
26. Søndagsåpen skule e i følge vaktmesteren brannfarlig
27. Rosa laken må ha vore en hit engong
28. Mohitos i Budapest. Say no more.
29. Man kan dekke kaffiflekkar på sjukehusuniforma med kvit teip
30. Ej kjem aldri til å få mej jobb.

En ny blogg ser dagens lys

Wow. Min første blogg. Etter et entusiastisk, men lite vellykka heimeside-eksperiment for nåken år sida, trudde ej at ej skulle halde mej langt unna sånn "skrive-på-nettet"-ting igjen, i allefall sånne ting som EJ skulle administrere. Så får vi sjå korleis det her går.

Det her e forøvrig sånne ting ej finne ut at ej skal gjer når ej egentlig skal lese til eksamen. Ej skal ha min siste eksamen i fysioterapi på tirsdag, og etter det: NO MORE!! Eller, dvs no more eksamen då vettu...No begynne snart mitt nye liv som FYSIOTERAPEUT. Uææ.